Å være dompap innebærer å leve litt langsommere enn småfugler flest, men dum i pappen er det slett ikke !

Dompapen gir ikke det rastløse inntrykket man forbinder med andre brettfulgler.
Den er heller noe rolige, nesten sedat over dens vesen.
Ofte ses den sittende i en tretopp i lange perioder av gangen.
og har den først landet på fulglebrettet, blir den gjerne værende der en god stund, uten hvileløs flyvning frem og tilbake.
Men kommer det en konkurrent til matfatet, kvikner den raskt til.
Selv dompapen kan forvandles til en skikkelig hissigpropp om nødvendig, og særlig om det er solsikkefrø det kjempen om,
for bedre mat kan ikke dompapen tenke seg.
Dersom det finnes mye rognebær i skogen, kan det likevel drøye til litt utpå vinteren før dompapen innfinner seg på fuglebrettet.
Navnet dompap har ingenting å gjøre med å være "dum i pappen" !
Derimot skriver navnet seg fra hannfuglens kardinalrøde farge, lik den i prestekjolen til katolske kardinaler.
Fuglens navn er altså sammensatt av dom (katedral) og pap (fader eller pave).
Kanskje var det ikke bare fargen, men også utstrålingen av verdighet og ro som en gang ga folk assosiasjonen til kardinaler når dompapen dukket frem fra skogene.
Dompapen spiser gjerne knopper av frukttrær om vinteren, men hvis man legger ut solsikkefrø, er problemet løst.
Har dompapen først oppdaget frøene, vil den ikke ha noe annet, og den vakre fuglen betaler tilbake gjennom å gi hagen din både farger, liv og myke, behagelige fløytetoner i en ellers så fargefattig og stille årstiden.